Renters rente: hvorfor tid slår beløp

Det du sparer betyr mindre enn hvor lenge du sparer. Her er regnestykket, med bransjens egne forutsetninger – og med det som kan gå galt.

De fleste som begynner å spare stiller det samme spørsmålet: hvor mye må jeg legge til side for at det skal bety noe? Det er et rimelig spørsmål, men det er feil spørsmål. Det som avgjør mest er ikke beløpet. Det er antall år.

Grunnen heter renters rente. Avkastningen du får ett år blir en del av beløpet som gir avkastning neste år. Pengene dine får barn, og barna får barn. Det høres trivielt ut, og det er nettopp derfor de fleste undervurderer det: veksten er ikke jevn, den er krum. De første årene skjer det nesten ingenting. Så begynner det å skje mye.

Hva 1 114 kroner i måneden blir

Vi bruker gjennomsnittet: 1 114 kroner i måneden er snittet på de månedlige spareavtalene i Norge. Og vi bruker bransjens egen forventning, ikke vår egen – Finans Norges bransjeavtale om avkastningsprognoser legger til grunn 4,5 prosent realavkastning på aksjer, med et inflasjonsmål på 2,0 prosent. Det gir omtrent 6,5 prosent nominelt.

Se på den siste kolonnen. Etter ti år er avkastningen mindre enn halvparten av det du selv har lagt inn. Etter tretti år er den dobbelt så stor som alt du har spart til sammen. Du har ikke spart mer per måned. Du har bare latt det ligge.

Doblingstiden

En enklere måte å kjenne mekanismen på: ved 6,5 prosent avkastning tar det omtrent elleve år å doble pengene. Ikke fordi noe spesielt skjer i år elleve, men fordi det er slik krum vekst oppfører seg. Regner du med 4,5 prosent – altså uten å telle med inflasjonen – tar doblingen omtrent 15,7 år.

Det er også derfor det å utsette sparingen koster mer enn folk tror. Å vente fem år er ikke å miste fem år på slutten. Det er å miste de fem årene som ville hatt mest tid på seg til å vokse.

I hva gebyret gjør med det samme regnestykket ser vi hva som skjer når kostnaden trekkes fra hvert år. Vil du regne selv, bruker sparekalkulatoren de samme forutsetningene som tabellen over.

Hva kan gå galt

Tallene over er ikke et løfte, og de er ikke noe vi har funnet på. De er en framskrivning basert på bransjens felles forutsetninger, og de forutsetter at avkastningen blir jevn. Det blir den aldri.

Den samme bransjeavtalen oppgir en volatilitet på 16 for aksjer. I klartekst betyr det at enkeltår med kraftig nedgang er en normal del av bildet, ikke et unntak. Et år med minus 20 prosent er ikke et tegn på at noe er galt – det er det du har sagt ja til når du velger aksjer.

Og tallene over er nominelle. De 1 232 282 kronene er ikke 1 232 282 dagens kroner. Regner vi med 4,5 prosent realavkastning i stedet, altså det du sitter igjen med etter prisstigning, er beløpet 845 956 kroner målt i dagens kjøpekraft. Det er fortsatt mer enn dobbelt så mye som du har lagt inn – men det er det ærlige tallet.

Til slutt: Vi vet ikke hva markedet gjør. Ingen gjør det. Derfor regner vi med bransjens felles forutsetninger og sier fra når vi bruker våre egne.