Hva koster gebyret i fond? Regnet over 30 år

0,18 eller 0,75 prosent høres ut som ingenting. Over tretti år er forskjellen 123 052 kroner. Her er utregningen.

I forskjellen på indeksfond og aktivt fond så vi at et aktivt fond kan koste fire ganger så mye som et indeksfond fra samme forvalter. Nå skal vi se hva den forskjellen gjør med pengene dine.

Gebyret trekkes fra avkastningen hvert år. Det betyr at det ikke bare spiser av det du har – det spiser av det pengene skulle ha vokst med. Gebyret får sin egen renters rente, bare i feil retning.

Regnestykket

Vi bruker de samme forutsetningene som i tekst 01: 1 114 kroner i måneden, 6,5 prosent nominell avkastning før gebyr, tretti år. Så trekker vi gebyret fra avkastningen.

Lucksbear eier ingen andeler i fondene som nevnes her, og har ingen avtale med forvalterne. Ingen bank står bak. Blir noe betalt for, står det øverst i teksten.

Forskjellen er 123 052 kroner. Det tilsvarer 10,3 prosent av sluttbeløpet i indeksfondet – altså rundt en tiendedel av alt du har bygget opp, borte i en kostnadsforskjell på 0,57 prosentpoeng i året.

Tar vi et større sprik blir det tydeligere. DNB Global Indeks A til 0,20 prosent mot DNB Teknologi A til 1,15 prosent, samme forutsetninger: 1 185 450 kroner mot 989 515 kroner. Forskjellen er 195 934 kroner, eller 16,5 prosent av sluttbeløpet.

Hvorfor prosenten lurer oss

Et gebyr på 1 prosent føles som 1 prosent av pengene. Det er ikke det det er. Det er 1 prosent hvert år, av et beløp som vokser – og det er 1 prosent av avkastningen din, ikke av inntekten din.

Sagt på en annen måte: Hvis markedet gir deg 6,5 prosent og du betaler 1,15 i gebyr, har du gitt fra deg omtrent 18 prosent av avkastningen. Hvert år. Det er en helt annen størrelse enn «én prosent». Du kan bytte gebyr i sparekalkulatoren og se forskjellen med dine egne tall.

Hva kan gå galt

Gebyret er den ene variabelen du kjenner på forhånd. Avkastningen er det ikke. Derfor er det fristende å konkludere at man alltid skal velge det billigste – og det er en for enkel konklusjon.

Et dyrere fond kan ha en sammensetning du faktisk vil ha, eller en risikoprofil som passer deg bedre. Poenget er ikke at billig alltid vinner. Poenget er at prisen er kjent og sikker, mens meravkastningen er ukjent og usikker, og at du bør vite hvor stor regningen faktisk blir før du takker ja til den.

Regnestykket over forutsetter dessuten jevn avkastning hvert år. Det får du ikke. Rekkefølgen på gode og dårlige år påvirker sluttbeløpet, særlig hvis du skal ta pengene ut på et bestemt tidspunkt.