Kan du tape penger i fond? Risiko forklart

Ja, du kan tape penger i fond – også i indeksfond. Finans Norge regner med en volatilitet på 16 for aksjer, og det betyr enkeltår med kraftig fall. Her er hva tallene faktisk sier, hva de ikke sier, og hva som kan gå galt.

De fire foregående tekstene har handlet om hvordan sparing kan vokse. Denne handler om det motsatte, og den er like viktig. En blogg som bare viser oppsiden er ikke en blogg om sparing. Den er reklame.

Hva historikken faktisk viser

Tallene som brukes for å vise at aksjer lønner seg over tid, er ekte. MSCI World, en bred indeks over utviklede markeder, har hatt en annualisert avkastning på 9,08 prosent siden slutten av 1987, målt brutto i dollar. Siste ti år er tallet 13,56 prosent.

På Oslo Børs har hovedindeksen hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 10,34 prosent fra 2010 til 2025. AksjeNorge oppgir at avkastningen ligger mellom 9,5 og 11 prosent målt over 5, 10, 15 eller 20 år.

Alt dette er historikk. Det er ikke en prognose, og det er ikke et løfte. Det er en beskrivelse av hva som har skjedd, i en periode som tilfeldigvis er den vi har data for.

Tre ting tallene ikke sier

De sier ikke at det går jevnt. Bransjeavtalen fra Finans Norge oppgir en volatilitet på 16 for aksjer. Enkeltår med fall på 20 prosent eller mer er en normal del av det bildet. Gjennomsnittet på 9 eller 10 prosent er noe som oppstår i ettertid, ikke noe du opplever underveis.

De sier ikke noe om din tidshorisont. Et snitt over tretti år er irrelevant hvis du trenger pengene om tre. Jo kortere tid du har, jo mer betyr det hvilket år du tilfeldigvis må selge.

De er ikke justert for prisstigning. 9,08 prosent nominelt er ikke 9,08 prosent i kjøpekraft. Finans Norge regner med 4,5 prosent realavkastning på aksjer – altså om lag det halve – når inflasjonsmålet på 2,0 prosent er trukket fra og risikoen er tatt med. I sparekalkulatoren tilsvarer det 845 956 kroner i dagens kroneverdi – realt, ikke nominelt.

Rekkefølgen betyr noe

To sparere kan få samme gjennomsnittlige avkastning over samme antall år og likevel sitte igjen med ulikt beløp, fordi de dårlige årene kom på ulikt tidspunkt. Kommer et kraftig fall rett før du skal ta ut pengene, rekker de ikke å hente seg inn.

Det er derfor tidshorisont er en del av risikoen, ikke bare en del av avkastningen – og det er den andre siden av hvorfor tid slår beløp.

Det vi ikke vet

Vi vet ikke hva markedet gjør neste år. Vi vet ikke om de neste tretti årene ligner de forrige tretti. Ingen vet det, og alle som sier noe annet selger deg noe.

Det vi kan gjøre er å regne med forutsetninger som er offentlige og etterprøvbare, si hvor de kommer fra, og vise hva som skjer når de ikke slår til. Du kan tape penger du investerer. Det er ikke en formalitet nederst på siden – det er en del av avtalen.